NOBEL Poesi – 2004 (s.21-24) * Sigve Lauvaas

O.Garborg-ill.

ANSIKT

Ditt ansikt er et brev

Til noen der ute.
Du takker for livet

Og lyser av kjærlighet.

La ansiktet være et brev til meg,

Så er du en blomst.

Jeg løfter deg opp

Og kysser deg i hagen min.

Og solen våker over deg,

Og takker deg for alt du er.

Solen gir deg frierbrev

Og favner deg i morgenlyset.

KVERN

Det kverner i fossen.

Mølla kverner kaffe eller korn.

Hvor lang tid

Skal kvernen male?

Det kverner i hodet mitt.

Kanskje alt er ferdig

Når det ikke finnes mer vann,

Når tiden skrumper til en myr

For mose og troll?

Det kverner i fjellet.

Bølgene hamrer mot land,

Og rullesteinene lyser

På stranden – ut mot havet.

I Øygarden kverner du og jeg

I tidens lykkelige vår.

Vi tenker på sommeren

Og en grøderik høst.

BARN

Det er på tide

Å se etter barnet,

Som har gått seg bort

I byen med de mange rom.

Vi må alltid se etter barnet

I hagen og på veien.

Hvor er de nå, hvor blir de av

I denne merkelige verden?

Det er på tide

Å favne barnet i navnet,

Så det forstår hvem det tilhører.

Det skaper kontakt og brofeste

For mange generasjoner.

TRE

Treet venter på våren,

Som frø og blomst.

Alle venter på våren i vinterkulden.

Himmelen har gullkroner,

Og menneskene har trær som lyser.

Og vinden synger salmer

Når høsten kommer.

Et tre opplever årstidene som barnet.

Skiftende tider krever alt,

Og gir glede og sorg.

Treet blomstrer til våren

I hagen min.

  

I MØRKET

Vi går ut i mørket

Og ser etter lys, noen å snakke med.

Vi går til veien, spør etter buss,

Eller en nedlagt båtrute.

Vi lever i mørket, og lengter

Til nordlyset som blafrer og hvisker.

Vi minnes de nedlagte gruvene

Og arbeidsfolk i nød.

Vi reiser i mørket, og lengter

Etter lykke og eventyr,

Og kjenner oss voksne nok til å bære

Tiden med oss.

MINNER

Det vi har sett en gang,

Er et minne som gir nye krefter.

Og alle minner er lagret til et bilde

Vi kan trekke frem når høsten kommer.

Vi ser i speilet at vi har levd,

Og glemmer ikke så lett inntrykk

Som roper i mørket.

Vi ser det vi har sett, og hører ropet

Fra ødemarken.

Vi lever i sus av bølger i tiden,

Og har minner i bøtter og spann.

De frigjør krefter i vårt indre,

Og speiler livet i lyset fra begynnelsen,

Så vi kan se veien til de levendes land.

  

LEPPER

Tørk leppene,

Og gå stille i dørene.

Vokt deg for språkets makt.

Lamme og halte kan tale,

Så huset blir stort.

De fattige kan innvie verden,

Så alle blir rike

Av glødende ord.

Smi sverdet.

La leppene lyse

Gjennom fjell og skog.

Spreng grenser for alle språk,

Og løft navnet i kjærlighet,

Håp og tro.

SKRIVE

Livet skriver mitt navn

Og korte dikt.

Jeg har ikke klarsyn.

Jeg kan ikke se langt.

Jeg lever mitt liv i skyggen

Av palmer og bølgesus.

Mine ord er som frø i vind.

Fuglene kommer til dekket bord,

Og løfter jorden i glede.

Vårkonserten toner

På samme bølgegrad hvert år,

Og livet skriver navnet

Med gullpenn.

Torvåker på Jæren- O.Garborg-ill.