 |
| Midnattsol-ill. |
LIVET
Menneskene
må ha perspektiv
Over
livets vandring.
Hver dag
er en kamp for å overleve
De
bratteste bakkene.
Når jeg
var liten, tenkte jeg på himmelen.
I dag tenker
jeg mer på en ny jord.
Men det
er et stykke vei å gå
For å
erobre livets krans.
Om jeg
noen gang vokser inn i mysteriet
Som
oppsluker vår undring,
Vil jeg
møte de tre vise menn,
David og
Salomo.
Menneskene
går fra fødsel til fødsel.
Forvandlingen
skjer underveis.
Og vi er
alle pilegrimer
Fra
begynnelsen, til en ny begynnelse.
TANKER
Tankene
flyr så vidt,
Og soler
seg i himmelens trær.
Mine luftige
tanker blir korrigert
Av
strømninger i tiden.
Jeg ser
blankøyet på livet
Som en
bærebjelke i huset.
Ingenting er sikkert i dag,
Ingenting er sikkert i dag,
Men målet
er redningen.
Jeg taler
med Gud om alt,
Og har
ingen hvilepauser.
Som
himmelens fugler våker,
Skal også
jeg våke over livet.
MUSIKK
Det er
musikk i hver dråpe.
Appelsiner,
sitroner fryder seg.
Bare
føtter springer,
Og
fuglene kommer hjem.
Musikken
hilser alle med takk.
Vinden
fører skyene mot havet.
Vi sitter
alene igjen
Med
vannkoker og kaffegrut.
Frokosten
smaker musikk.
Vanndråpene
speiler sølv og gull,
Fiolin,
piano, trompet.
Og barna
danser i hagen vår.
TRAPP
Jeg går
opp trappene
For å
skrive dagens poesi.
Jeg
streber å finne ord
Om sollys
ved Middelhavet.
Bare
bilder henger igjen.
Jeg nyter
forresten dagen
Med å gå
en tur.
Her er så
mye å se i verden.
Jeg blir
nok aldri ferdig
Med
dagens poesi.
Hver gang
jeg blunker
Er nye
bilder på netthinnen.
Alle
dager er omkranset
Av
stjerner og måne,
Som
holder vakt om livet.
Jeg går
opp trappene
For å se
inn i fremtiden.
Alle vil
oppleve glede og sorg.
Bølger
bryter mot land i dag,
Men kjærligheten
lever.
BLOMSTER
Våre
vakreste blomster
Står i
knopper.
Jeg
elsker en spenstig vår.
Ta hånd
om dine barn som vokser.
Snart
flyr de,
Og setter
nye skudd
Med en
kjærlig latter.
Det
blomstrer i hagen vår.
Hele
jorden lyser av små blomster.
Små øyner
løfter blikket
Når solen
titter frem.
Og blomsten
lukker seg i mørket.
Da er det
tid å sove igjen.
Blomster
er som barn,
Vakre og
frodige, eventyrlige.
De puster
dunlett og vokser fritt
På vår
hjelpeløse jord.
De løfter
hverandre fra molda
Til et
strålende lys.
Vi elsker
blomstene
Som
stiger i sommervarmen.
De summer
i naturen som barnesang
Og holder
oss våkne
I en
blomstereng kan vi danse
For livet
og våren.
Blomster
er tegn på kjærlighet.
LANDSKAP
Nå er
landskapet ferdig, sier du.
Det
smiler og ler.
Det lyser
tydelig fra hav til hei.
Landskapet
er mitt hus,
Og jeg
blir aldri ferdig med landskapet.
Gråsvarte
fjell lyser i sol og vind.
De stiger
over skyene
Og døper
seg i gull og sølv fra stjerner.
Holder du
av landskapet,
Må du
hilse på skogens trær, fjell og vidder.
Du går en
tur i det blå,
Og favner
landskapet som en god venn.
Landskapet
er et ansikt
Som
speiler seg i menneskene.
Det
stråler, og er inderlig i all sin form.
Det er
som en kropp som lever tydelig
Med alle
sine lemmer.
Landskapet
og vi hører sammen
Som blomster
og barn.
GAMLE HUS
Gamle hus
med sjel
Lever
sitt eget liv.
De
trenger bare noen
Å være
sammen med,
Så ikke
kledningen råtner.
Gamle hus
har vinger,
Og kan
lage levende musikk.
Når
stormen raser
Står
gamle hus fjellstøtt.
De er
bygget for fremtiden. |
| Natt i fjellet-ill. |
No comments:
Post a Comment