 |
| E.Munch-Ill. |
VERDEN
Verden
koker.
Det
bølger i overflaten,
Og
de vindfulle klippene tar imot.
Klørne
vokser hos menneskebarnet
Som
sover urolig hver natt.
Men
det er ikke krig.
Vi
omgir oss av ørnevinger.
Gribbene
biter,
Men
vi klarer oss nok.
Verden
er blitt et røverhi.
Vi
pleier de gamle, men ser mørke skyer,
Og
tiden sprenges i havet.
Hver
dag er en gåte.
Landet
blir farget av fremmed blod.
Vi
gir alt i kjærlighet til Gud.
PULS
Pulsen
slår.
Vi
reiser oss, og blir bedrøvet.
Vi
gir, men får ikke takk.
De
armer vår jord.
Der
slektene pløyde og sådde,
Vokser
tistler og lyng.
De
fremmede forstyrrer våre nerver.
Vi
vet ikke hva som er rett
Før
vingene er klippet.
Snart
kan vi ikke fly. Vi må gjemme oss.
Noen
har tatt vår åker, vårt hus
Og
renset landet. Vi har mistet vår tro.
Bare
fjellene står igjen.
MINNE
Fjellene
vokser
Til
hvite og grå flekker i minnet,
Til
nakne trær.
De
stirrer på månen,
Og
natten som kommer
Inn
i vår verden.
Og
himmelen kommer nær.
Jeg
vandrer som havet,
Som
fugl i rute,
Og
legge meg flat for døden og livet.
Mine
krefter er alt jeg har.
FUNDAMENT
Ordet,
troen og livet,
Er
et fundament jeg aldri skjønner helt.
Men
en gang i det fjerne
Blir
visdommen åpenbart,
Og
forvandlingen skjer over natten.
Som
en kornåker kommer i brann,
Brenner
mitt hjerte for sannheten,
Fundamentet
som bærer.
De
evige søyler i livet gir håp
I
en vanskelig verden med krig og tårer.
Vi
trenger en ny vår, en ny dåp.
DAGEN
Så
lang en dag, så lang en vei.
Tiden
jager fort av sted.
Mitt
liv er nå min eiendom,
Min
lønn er Sinai.
På
berget gikk Moses opp.
Hvor
ble han av?
Vår
Herre gav oss bud og lys
For
vandringen til Israel.
I
dag står stjernen høyt, min venn,
Og
peker på vår jord.
Hvem
løfter barnet med et kyss
Og
takker Gud?
Hvem
metter verden med sitt ord
Og
skaper liv og fred?
Dagen
seiler, bølger slår.
Vi
speider mot en ukjent strand.
Snart
ser vi fjellet, som et tårn i vest.
Or
havet stiger solen opp
Og
gir oss fuglesang.
KJÆRLIGHET
Hvem
brenner for kjærligheten,
Som
er sterkere enn alt?
Det
er lyset som holder verden sammen.
Lyset
er kjærlighetens språk.
Jorden
er holdeplassen, åkerlappen,
Der
menneskene møter hverandre
Og
forvandles til edelt metall.
Våre
hjerter er kjærligheten i et nøtteskall,
Åpenbart
for de vise, men skjult for massen.
Vi
lever i ordet som skaper liv
Og
åpner stengte dører. |
| Liten foss-Ill. |
No comments:
Post a Comment