 |
| Negev-Ill. |
REGN
Kom,
La
oss danse på vollen i kveld
I
lyden av regn.
Kom,
La
oss falle til jorden
Og
drikke av strømmende vann
Som
banker på døren
Til
vår katedral.
Se,
fjellets kapell lyser i regn
Og
løfter sin munn
Mens
dråpene fyller luften
Og
banker på jorden
Som
seiler fritt av sted.
Regn
gjennom rommet
Følger
oss hele livet som en venn
Og
løfter sjelen mot Gud
Som
skapte alt.
KOM
Kom
til fjellet, kom med ditt hjerte
Og
bli beruset.
Kjenn
luften som favner oss,
Som
favner fuglene og lyngen
Og
speiler hele verden
Med
et fredelig pust.
Kom
til frukthagen, til det hvite huset
Som
rommer så mye kjærlighet.
Kom
til fjellet, til ordet,
Og
kjenn at Herren er god
Som
lar alt dette skje.
-
At vi møter hverandre
Gir
håp for fremtiden.
VERDEN
I
denne veldige verden
Er
fjellene det tryggeste sted på jord.
Her
er skjul for regnet
Og
utsikt til en god alderdom.
Gamle
fjell er naturens vektskåler.
Her
er gullet gjemt,
Og
her samles vi til fest for livet.
La
oss se verden som omgir oss
Før
det er for sent.
LIVET
Fugler
lever av insekter,
Menneskene
lever av hverandre.
Vi
lever av å bli elsket,
Og
vi elsker hele livet.
Vår
kjærlighet til den ene
Er
som et hjerte som slår ustanselig.
Vi
skjelver som grasstrå i vinden
Og
bøyer av når høsten kommer.
Vi
stuper i nattemørke
Og
lyser som himmelens stjerner.
Vi
er øyne og ører som venter på svar
Om
det evige livet.
DET
UKJENTE
Vi
reiser i det ukjente
Og
jager mot fremmede kyster.
Vi
slåss mot tiden
Som
stuper imot oss hver dag.
Vi
flyr på vinger som fugler
På
fremmede språk.
Vi
søker et fjell, en fast bolig,
Et
hjem for tid og evighet.
REISE
Etter
den lange reisen
Er
vi kommet til de blå fjell.
Her
sitter vi og ser på stjerner
En
uendelig stjernekveld.
Takk
for at reisen er over
Og
vi kan slappe av
Og
samle nye krefter til livet
Som
lyser bak død og grav.
En
morgen er vi fremme
Og
synger som aldri før
Med
tidløse englestemmer,
Med
folk ifra nord og sør.
Her
speiler barnet sin himmel
Og
blomstene lyser om kapp
Med
ord og toner som triller
Som
kjærlige kyss mot natt.
ORD
Våre
ord går med oss på veien
Og
møter oss i stille stunder.
Som
toget ruller over jorden
Danser
ordene for full musikk.
Gjennom
alle tider har ordene spredd sine blader,
Og
vinker til alle nå.
Jeg
står ved en grind og hilser
Hvert
ord med åpne armer, og smiler og ler
Over
frukten som flyr til verdens fire hjørner
Fra
planet til planet.
Ordene
er som nervetråder, som hender og lys.
De
strekker seg frem og blir til en åker
For
sultne munner, manna til evig liv.  |
| Veien-Ill. |
No comments:
Post a Comment