FJELL Poesi 2000 - Ark1 *Sigve Lauvaas

H.Sørensen-Ill.

FJELL Poesi

Anno

2000

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

ÅR

Årtusen, årtusen

I glass og ramme.

Fjellet i nord

Er ørnen sitt hjem.

En kvinne henger opp sine smykker

Og mimrer.

Jeg leser dikt helt for meg selv

I stillheten.

Årene maler i kropp og sjel,

Og ute reiser fuglene

Til et varmere land,

Akkurat som naboen.


KROPPEN

Kroppen er som en løk,

Den har mange dimensjoner,

Fasetter og ansikter.

Men kjernen er godt skjult.

Kroppen flammer av glede

Og holder seg varm.

Den er som et brev, en gåte

Som glitrer i solen.

Kroppen er en tømmerstokk

Som gjør sin nytte,

Og fyller sin plass i samfunnet

Til glede og trøst. 

REISE 1.

Den som reiser bort,

Lengter alltid hjem.

Fremmede ord

Forplanter seg i menneskene.

Den som reiser kan fortelle.

Og veifarende ble gjerne avisbud

I gamle dager.

Den som reiser ut,

Reiser også i sitt indre.

Alt som skjer på veien påvirker

Og former våre liv.

REISE 2.

Den som reiser

Går glipp av det som skjer

Hjemme i hagen, i nabolaget,

Og i sitt eget hus.

Men, det vi ikke får vite,

Blir aldri med i vår historie.

Selv om vi forsøker å være våken,

Med antenner og øyner,

Er der alltid noe som går hus forbi.

Jeg reiser ikke lenger, sier noen.

Men hver dag er en reis,

Både på indre og ytre plan.

Vi reiser og fornyer oss,

Vasker klær, og polerer bilen.

Vi trimmer hår og skuldre -

Helt til toget stopper,

Eller går for aller siste gang.