NOBEL Poesi – 2004 (s.33-36) * Sigve Lauvaas

Astrup-ill.

ROP

Det roper fra gravene.

Avkledd er døden.

De døde står opp, og lever

I sølvpryd og gull.

Avkledd er jorden,

Og alle mennesker som lever.

Noen vet alt om alle.
Det nytter ikke å rope.

Det roper fra havet.

Små bølger har også et rop

Inn i vår tid.

Det roper fra øyer og skjær

Når båtene kommer.

ARK

Arken lyser av trær

Over himmelbuen.

Det lyser i øyner fra rommet,

Og folk på jorden klapper i hendene

Og venter på vår.

Tenk om vi var i arken,

Som seiler gjennom tid og rom.

Tenk om vi kunne kaste lasso

Over trærne som lyser

På himmelbuen.

Da var vi engler i rommet,

Små barn som lever

I blomsterhagen til Jakobs Gud.

Da kunne vi danse og synge

Som fugler i morgensol.

DØREN

Døren holdes på gløtt.

Det er skodde over landet,

Og mørke skyer driver fra havet.

Jeg ser en lysning i det fjerne.

En elv lyser i et gitter av regn og sol

Fra det europeiske kontinent.

Noen rensker skogen,

Så alt blir en åpen slette.

Døren er åpen for åker og eng.

Når våren kommer vil frø spire og gro.

Skogen vil komme tilbake.

Om noen år kan vi elske igjen.

KATAKOMBER

Hvitkalkede rom,

Brune rom under byen

Slynger seg kilometer

Etter kilometer.

Det mumler død og liv om hverandre.

Og ennå finnes bilder av fisken,

Og korset som bærer verden

Inn i en ny tid.

Nåde og tilgivelse er stikkord

Fra begynnelsen.

Alt er gjemt i lyset som smelter is

Og forvandler mennesker

Til levende steiner.

  

REISE

Det var en forunderlig reise

Over havet, over tankers spenn,

Til en ny verden.

Det var sterke krefter som førte meg,

Som en seilskute i vinden.

Jeg reiser hele livet,

Og vokser i visdom og erfaring.
Jeg klamrer meg til fjellet,

Og ser lys i det fjerne.

Jeg er på rett vei.

HIMMELTRÆR

Stjerner er himmeltrær

Som lyser i gull.

Jeg prøver å fange noen toner

Fra det evige rommet.

Jeg tørster etter lys.

Jeg går under himmelbuen

Og sanker honning.

Snart har jeg krefter til å fly.

Jeg føler meg sterk som en ørn,

Og griper alle sanser, og vinker,

Som en sommerfugl.

Jeg flyr lett fra blomst til blomst.

Det stråler fra jorden

I små barneøyne.

Alle ser opp mot himmelen

Som bærer jorden med sine lys.

  

SELGER

Jeg selger alt jeg eier.

Avkledd står jeg i vinden

Og lyser mot verden.

Jeg selger hus og hytter,

Og reiser alene til en øde øy.

Her skal jeg hvile i fred

Når basunen lyder.

Jeg favner gras og lyng,

Og er rik som en konge.

Jeg lever som en syngende vokter

Mellom trær og greiner i rommet.

Selv er jeg ribbet for gods og gull.

Jeg sørger ikke for det,

Men gleder meg over håpet

Om et evig liv.

SVAL VIND

Sval vind, fønvind,

Solvind fra høye fjell.

Badstuen åpner dører,

Så ingen fryser.

Det lokker i vind.

Små barn leker, ungdom

Søker hverandre.
Alle lengter å elske.

Vinden danser i greinene.

Luften bølger i graset.

Tulipanene nikker.

Det fløyter i Middelhavet.

Det kan bli krig.

Astrup-ill.