 |
| Norway-ill. |
MUSIKK
Der
musikken kommer fra,
Lukter
det sitroner.
Fløytetoner
er nakne piler i luften.
Jeg
innbiller meg
At det er
sommer snart.
Og alle
kan høre musikk fra utsiden
Av
husveggen.
Gatemusikanter
går fra Italia
Til vårt
lille hjørne i nord.
De lukter
vann og penger.
Musikken
bobler i Missisippi,
New
Orleans, Chicago.
Men, hvor
kommer den fra?
Mennesker
tørker svetten,
Og føler
avmakt i solsteiken.
De tar en
dag av gangen.
Og livet
går videre.
REGN
Jorden
åpner sine munner
Når
regnet kommer.
Og ingen
kan beskrive hvor mange
Munner i
en åpen hage.
Hele
jorden tar imot det som kommer,
Og puster
lettet ut.
Det kan
bli vår i storbyen,
Men hele
verden må trekke lasset.
Regnet
siler, og legger seg
Som
vannbasseng på prærien.
Her er
det luftig
Når
tornadoen bryter løs.
MEDALJE
Olympisk
medalje,
Eller et
tre i hagen din,
Løfter
frimodigheten.
Livet
blir lyst og lett.
Snart
kommer fuglene tilbake.
De løfter
sitt nebb,
Og synger
for å vinne
En viktig
medalje.
Hver dag
er en medalje,
Som et
eiketre,
Som et
fjell i all slags vær.
Det har
dype røtter.
FRED
Alt vi
brenner for,
Og som er
verdt å verne om,
Er gjemt
i vårt hjerte.
Den
freden vi søker,
Kommer
etterpå –
Som en
evig pensjon.
Blant
våre barn er livet
En reise,
– minutt for minutt.
Og ingen
kjenner tigeren.
Fred er
bortenom alt.
Jorden
brenner som skog,
Og tiden
preger oss.
ORD
Ordet
bevarer språket
Og
uttrykker våre meninger.
Ordet er
livet vi lever.
Hvert ord
er en sol, en måne
Som
hvisker i rommet.
Det går
som et sus av ord
På veien
til Babel.
Ord
bygger ord i høyden,
Og flyr
til alle verdens hjørner.
Ordene
lever fritt
Og preger
vår verden med bilder.
OVERLEVE
Vi har
ingen klør.
Det er
vanskelig å overleve
Som en
vinner.
Vi
tråkker i rovdyrspor,
Og pusser
våre sverd.
Vinteren
er bare begynnelsen
På alt vi
må gjennomgå.
Vi må bli
tydelige,
Og
trenger ord som lyser.
Vi
trenger dråper av oliven
Og
kjærlighet fra Gud.
Vi
vandrer i mørket,
Og omgås
hverandre som skygger.
Våre
greiner flyter i vinden
Som gamle
skip.
MÅNE
Månen
lyser mellom tusen stjerner.
Den er
aleine i skogen
Og taler
sitt språk.
Men ingen
hører.
Månen
bøyer seg til menneskene
For å
høste åkeren.
Den ser
gjennom oss
Og
ulveflokken som streifer.
Å være
aleine i verden,
Er som en
måne på himmelbuen.
Vi titter
ned, og oppdager hvileplasser
På nakne
fjell i ørkenland.
Tankene
flyr, og månen stråler
Som
nøtteskriker i parken.
Vi
trenger vinger, og blankpuste sko,
For å bli
oppdaget.
Gylne
glimt i skogen,
Er ikke
nok til å favne lyset.
Vi må se
den ene, en varm fullmåne,
For å
leve lykkelig.
MINNE
Jeg
minnes fra barndommen
En gammel
mann.
Det er
Gabriel, hundre og tre år,
Med
apostelskjegg.
Han gikk
varsomt på stien i hagen,
Rundt
huset, og litt på veien.
Gabriel
hvilte i skyggen av trær
Han hadde
plantet.
En dag
ble Gabriel en engel.
Livsverket
ble et minne
For barn
og barnebarn. |
| Norway-ill. |
No comments:
Post a Comment