 |
| Grete Øyamo-Ill. |
FJELL
Jeg
støtter meg til fjellet
Og
slår ring om fjellet,
Og
tar fjellet med meg hvor jeg går.
Fjellet
er i min verden
En
katedral, en vis mann, en rygg
Som
bærer meg fra a til å.
Jeg
rører fjellet med rene hender
Og
kjenner at fjellet puster.
Fjellet
lever nå.
Tretthet
i fjellet
Kan
føre til sprekker og steinras,
Flodbølger
og gråe hår.
Men
jeg ser fjellet som en venn,
Et
utkikstårn for livet,
En
rampe for klokker som slår.
OVERFLØDIG
Sammen
er vi tomme kar,
Overflødige
munner
Som
går gatelangs og venter
På
en ny vår.
Vi
rører oss, og stammer ordene,
Navn
vi har lært å elske
Mens
vi lever i skjul
Til
solen kommer igjen.
Vi
brenner inne med fordommer
Og
tror at vi er utvalgt,
Mens
gjerdene rives
Og
hestehoven lyser vår.
STOPP
Jeg
stopper ved porten
Og
går inn i byen.
Fremmed
vandrer jeg gatelangs,
Og
hviler hodet i parken
Når
nattklokkene slår.
Stopp
med ventetiden
Og
gå videre, min venn.
Snart
er sommeren tilbake
Og
solen varmer kroppen, og trærne lyser
Som
stjerner fra hele verden.
Alt
vi ser, er et bilde på noe større.
Menneskene
må se i speilet.
De
stopper ved et hellig navn,
Og
oppdager de andre - etter hvert,
Før
ventetiden er over.
SØVN
Søvnen
kommer,
Og
tiden flyr med spisse vinger
Gjennom
dager og netter,
Til
jeg våkner i lyset
Og
ser min egen kropp
I
en gylden vugge.
Jeg
drømmer i søvnen
Som
en konge i egen båt
På
vei til De levendes land
Med
hvite seil.
Jeg
sover tiden i senk
Og
går tørrskodd over fjorden
Til
en ny virkelighet.
Ansiktet
lyser,
Og
jeg er født i det nye livet.
KAOS
Når
fjellene revner
Og
dalene skjelver,
Er
verden i kaos
Fra
morgen til kveld.
Når
natten er over
-
Mens ingen sover,
For
alle er ute -
Og
klarer seg selv.
De
gråter i hjerte
Og
bærer en smerte:
Hvor skal vi reise?
Hvor skal vi reise?
Vi
trenger et hjem.
HVA
Hva
kommer det av
At
klokken går i retning tolv,
Og
dag og tid forsvinner
Som
dugg for solen?
Hva
kommer det av at skrift og språk
Henger
sammen med mennesker
Som
våker over ordet,
Som
aldri vender tomt tilbake?
Hva
kommer det av at vinden øker
Mot
natten, som banker i husveggen
Mens
vi sover til nye krefter
Og
tenker på Gud?
Hva
er alt som beveger seg i tid og rom
Og
fyller våre hjerter med undring,
Og
speiler barnet, som gir verden
En
ny virkelighet i lyset?  |
| R.Larssen-Ill. |
No comments:
Post a Comment