 |
| Foto-Lita-ill. |
LØGN
Havet
kommer.
Ikke
tro det.
Ikke
tro at regnet kommer.
Snart
drypper vann igjennom taket.
Løgnen
drypper ned fra veggen.
Avisene
er våte nå.
De
suger løgn som vann.
Havet
ruller over jorden,
Som
en bølge kommer havet
Over
folk og land.
Og
kornåkrene tråkkes ned.
Løgnen
roper ifra tårnet.
Jorden
skjelver, folket mumler.
Vi
må gjøre hva de sier.
NRK
har litt å svare – når de roper.
Kirken
tier. Ingen vet.
VERDEN
Aldri
har jeg sett en verden i blinde.
Folk
vet vel hva de gjør?
Samvittigheten
er ødelagt på veien,
I
det falleferdige huset.
Verden
huser mange svaler.
Noen
lever, andre dør.
Skjønnheten
skal lyse evig, åpne hjerter
For
en verden som vil leve.
Den
som ikke kjenner navnet,
Snubler
over alt, som drukne menn.
Visdommen
i hjertet åpner sjelen vår
For
Gud, som elsker barnet.
VIND
Gud
Fader forstår
At
vi ikke kan forstå alt.
Om
havet kommer,
Har
vi et åndedrett, en pust.
På
veien trenger vi å vite om Gud.
Vi
sulter i tiden.
Vi
banker på porten til paradis.
Men
alt er ikke ferdig.
Vi
lever fra hånd til munn
Og
uttrykker oss i gåter.
Hvor
kommer vinden fra?
Hvem
eier havet?
Vi
mangler tillit til Gud.
Vi
mangler visdom fra Salomo.
TID
Alle
har fått sin tid
Som
en gave ved fødselen.
For
at vi skal leve i fred,
Har
vi fått lyset.
Tid
og lys er kjærlighet,
Omsorg
for andre, takk og lovsang.
Vi
trenger tid for å leve
Som
søsken på jord.
Vi
søker etter holdepunkter
Og
en stemme i massen,
En
engel vi kan rope til
Når
havet kommer.
HAV
Trær
har alltid vært mine venner,
Blomster
- er barn jeg elsker å se.
Havet
er mektig, som fjellet i styrke,
Det
ramler og bryter
Når
noe skal skje.
Hav
er hav, og fjell er fjell,
Alt
er vakkert i stillhetens verden,
Der
vi utveksler visdom
Og
skriver om fred.
Først
lytter vi til havet,
Så
hører vi havet i drømmer, på veien.
Vi
tenker på havet – hvor fisken svømmer,
Og
stuper i havet når sommeren kommer
Med
tretti grader pluss.
Jeg
elsker havet. Havet er en kapital.
Uten
havet var vi ingenting, -
Som
utdødd fisk, eller stubber
Etter
brannen som ryddet stien vår.
RUNER
Jeg
skriver runer,
Meisler
tegn i fjellet.
Og
ser at noen leser dikt
Med
runeskrift.
Det
er så hellig å tyde runer
At
bare prester kan forstå.
Mitt
hjerte skriver runer i vinden.
Mine
runer skal fly med pass
Til
alle land og språk.
NÆRHET
For
meg er havet nærhet.
For
andre er fjellet det nærmeste.
Husveggen
min står i vinden
Og
tar av for havet.
Når
døren er åpen kommer havet inn
Og
fanger mitt hjerte.
Jeg
har nærhet til naturen,
Som
stiger mektig som en flodbølge.
Viss
havet stivner
Og
blir til grøderike sletteland,
Da
er det ikke lenge igjen.
Havet
tramper i klaveret, soper over byen
Og
tar med seg hus og biler.
I
vårens regn kommer en ny verden
Inn
i hagen – og synger om kjærlighet.
Gud
er i regnet, og fyller havet
Med
våre bønner – i tid og evighet.
PÅ
STRANDEN
Han
går på stranden og plukker bein
Og
tømmerstokker til arken.
Han
gjenskaper det falne,
Og
slår ring rundt de hellige,
Så
ikke havet skal komme igjen.
Han
går på stranden hver kveld og ser
Etter
skatter og byggemateriale
For
en ny tid, - med nærhet av lyset
Som
skaper og frelser
Og
forvandler alt i sitt navn.  |
| Foto-ill. |
No comments:
Post a Comment