MEDITASJON Poesi 2004 – Ark7 * Sigve Lauvaas

Værøy-ill.

VÅRT HÅP

Vårt håp er et anker for sjelen.

Vårt håp er å se klart, kjenne sannheten.

En dag skal vi oppleve lyset.

Og Israel skal velsigne alle folkeslag

I navnet over alle navn.

Vårt håp er hellig

Som et renvasket hjerte.

Maria har fått et barn.

Vårt håp er født av en kvinne.

En redningsmann er født til vår jord.

Ordet er vårt håp, vår makt og ære.

Maria er et tre med grønne greiner

Som dekker hele kloden.

Og englene synger om fred

For Jerusalem.

ET ROM

Du stiger inn i rommet,

Og lever i rommet som en konge.

Du ser lyset, og løfter lyset til taket.

Skyene reiser, og det blir en ny dag.

Regnet kommer, våren kommer,

Og høsten smiler i modne aks.

Alt strev etter gull, er fåfengt.

Men ordet gir håp for den som tror.

Og navnet velsigner et rent hjerte.

En stemme forteller om lyset

Som ble til hvite fjell i det fjerne.

Og regnbuen dekket hele jorden.

Vinger av engler danset og sang

Om kongen over skaperverket.

Da løftet Gud sitt ansikt i rommet.

ET STED

Noen venter et sted

At noen skal komme og redde verden.

De venter på dagen og timen

Og ser etter lyset,

Og åpner sitt hjerte i angst.

De er tydelige, og venter i spenning

På denne dagen med sirener

Og hvite engler.

De ser etter en morgenstjerne,

En ny dag.

Noen venter i stillhet, og puster rolig.

De vet at dagen vil komme

Og vekke hele verden.

Solen vil skinne,

Og lyset vil legge seg som en kappe

Over hele jorden.

Noen ser blomster i ørkenlandet,

Og alle vil snakke ett språk.

Folk går i hvite kapper

Og hilser hverandre med kyss.

Lyset vil aldri mer bli slukket.

Alle som lever er søsken.

De ser fargene i landskapet som venner,

Og gleder seg over hverandre

Som har funnet frem til kilden

Som aldri tørker ut.

VIND

Se, vinden er tilbake med natten

Som fuglene gjemte seg for.

Men snart danser lyset i fjellet,

Og tretoppene smiler i vinden

Som legger seg ved morgengry

Bak himmelvarden.

SPOR

Du finner spor

Og går etter et spor.

Dine omgivelser er fylt av spor.

Forsiktig ser du i speilet etter spor.

Kanskje du kjenner noen i slekten

Med de samme trekk.

Øyner og nese forteller mye.

Og munnen er et spor vi legger merke til.

På veien til de grønne klippefjell

Lyser solen i et spor.

Hvem kan si noe sikkert om opphavet,

Om begynnelsen,

Og alt som hører til i puslespillet

Til det fullkomne bildet?

Hvem bærer et spor i sitt hjerte

Og ikke kjenner Gud?

SIKKERT

Hvem kan si noe sikkert om fuglene?

Hvem omringer månen,

Og gir stjernene plass på himmelhvelvet?

Hvem roper i skyene, og venter til vi kommer?

Jeg er svekket, og er sikkert ingen god ambassadør,

Men prøver å se bølgene i landskapet,

I menneskehavet, og i mitt eget liv.

Bare den opphøyede kan se alt.

Den vise har sikkert rett i sannheten.

Øyeblikket er en sannhet vi kan ta for gitt,

Men tiden er et tøyelig begrep.

Og hvem styrer denne butikken?

Det er sikkert en mening med ordet?

Jeg tror på under.

Jeg tror på en ny tid.

HVIL I FRED

Tiden går.

Hvem kan holde meg tilbake?

Trettheten bor i kroppen,

Og mine bevegelser er svake

Når natten kommer.

Den store hvilen fester grepet.

Solen senker seg i havet.

For lenge siden hørtes rop

Fra bølgene.

I dag stråler solen i vakker bris

Før frosten farger lauvet.

Og noen lengter hjem.

De beveger seg sakte under et teppe

Av døvstumme blikk.

Hvil i fred.

Hvem kan holde engelen tilbake

Når tiden banker på?

Huset er rengjort til avskjed,

Og gjestene ser lyset

På veien til Emmaus.

MANGFOLD

Verden er mangfoldig.

Ordet er uutgrunnelig.

Visdommen er høyere enn stjerner.

Skapningen fryder seg i lyset.

Guds fantasi overgår alle mennesker.

Vi er kjærtegn fra en som elsker oss.

Vi er et orkester i menneskemylderet

Som søker en dirigent.

Landskap med furu-ill.