 |
| Monet-ill. |
OPP
OG FREM
Jeg
sover, og våkner,
Omfavner
rommet og tiden,
Griper
ordene
Og
reiser meg i lyset.
Barndommen
er forbi.
Jeg
strekker meg etter stemmer,
Lytter
til sus av biler, fly, tog.
Livet
stormer frem.
Nye
dimensjoner i rommet
Overvelder,
sprenger grenser.
Min
erfaring strekker ikke til.
Min
uvitenhet må dale.
Jeg
omfavner tiden,
Som
spenner sine rep om meg.
Hvert
sekund er et mirakel.
Jeg
elsker navnet, og språket.
MUSIKK
Hver
stemme i min musikk
Kan
høres på alle språk.
Fortid
og nåtid møtes i rommet.
Mine
lepper elsker den som lytter.
Mitt
hjerte fryder seg i ordet,
Som
synger dag og natt over hele verden.
Stjernene
spiller dempet,
Og
jeg legger meg for å hvile.
Jeg
vokser i musikken som beveger meg
Til
en lidenskap for fremmede.
Jeg
vil lære mer av ordet
Som
skapte lyset, livet, musikken.
Og jeg omfavner min elskede på alle
språk.
PÅ
VEIEN
Ensom
bærer jeg min krukke
Den
lange og tunge veien.
Jeg
møter sol og skygger
Og
hører sang fra trær og fjell.
Hurtig
kryper natten i rommet
Og
roper som hvite traner.
Uglenes
skrik er svake kurr
I
lyset av månen på himmelhavet.
Jeg
går i undring,
Og
strekker mine hender mot lyset
Som
taler i en blodrød sky.
Jeg
elsker å være alene,
Men
føttene er tunge nå
Og
veien er lang.
Mine
søsken vil aldri se meg
Før
det blir dag i det fjerne.
Mor
vil gråte stille, og håpe
At
et under må skje.
Hvis
uværet kommer,
Vil
jeg samle mine krefter
Og
bygge et alter for Gud.
Led
meg den siste biten,
Så
jeg slipper å dø.
STILLHET
Stillhet
er som en palmegrein
Ved
morgengry.
Livet
er et heftig jag.
Stillhet
er fred i hjertet
I
en rolig park, under høye trær
Med
gylne blader i bønn til Gud.
Stillhet
er som en ny morgen
Med
fuglesang, og stråler av lys
I
blomsterbedet til mor og far.
LYSET
Når
jeg ser ditt ansikt i lyset,
Blir
jeg stum av beundring.
Ditt
hellige lys, håpets lys,
Gir
hele verden et løfterikt ansikt
Jeg
hører en stemme i lyset.
Din
stemme er som en morgenstjerne.
Jeg
ser deg på himmelen
Som
en hellig blomst.
Trett
av drømmer teller jeg stjerner.
Jeg
øver meg å se perler i lyset,
Ansikt
i stillhetens orkester.
Jeg
hører musikk i lyset,
Og
jeg kysser lyset.
Lyset
er min hemmelige venn.
I
dette lyset kan jeg vandre i tanker
Og
brette ut mitt hjerte.
Jeg
er rik som en engel i lyset,
Og
jeg er aldri alene.
GODHET
Jeg
skal binde deg en blomsterkrans
Og
pynte deg med gull i håret.
Jeg
skal omhylle deg med godhet
Og
gi deg en kjole av silke.
Du
er den yndigste rose i mitt liv,
En
juvel fra fjellet.
Min
lampe skal aldri slokne i ditt nærvær,
Og
vi må aldri skilles mer.
Mitt
hjerte brenner for min elskede.
Jeg
omhyller deg med godhet.
Hver
dag skal solens skjønne bue
Gi
meg en smak av din endeløse kjærlighet.
TIDEN
GÅR
Tiden
går, og jeg har ingen tid å miste.
Hennes
pannebånd er gull og ametyst,
Og
hendene er rene.
Hennes
drakt er som morgenlyset.
Mitt
hjerte finner ingen ord.
Ansiktet
lyser på veien.
Jeg
sitter og drømmer min engel
En
hemmelig natt i august.
Hun
er utkåret, opphøyet, en hellig sjel,
En
elsket rosenbusk
I
det blå – uendelige rommet.
Tiden
går, og jeg sitter på min tue.
Elven
renner forbi, og veien er lang.
Solen
går ned.
Jeg
må bevege meg før nattefrosten.
Jeg
må se min elskede
Før
det er for sent.
DU
Din
ungdom er vakker som skogens fioler.
Dine
øyne gløder som stjerner i det blå.
Jeg
ville gjerne gi deg noen ord på veien,
Litt
musikk, noen bilder, og et heftig hjerte.
Din
ungdom dufter som en blomsterhage,
Din
ånd spirer og stråler imot meg
Som
tusen himmelstjerner.
Du
vekker mitt bankende bryst til en solrik vår.
Jeg
elsker å høre din vakre stemme.
Jeg
ser deg i vinden. Du svinger meg rundt.
Du
spiller med dansende trinn gjennom livet.
Jeg
ser deg i drømmer, og elsker deg sårt.
 |
| H.Sørensen-ill. |
No comments:
Post a Comment