HAVET KOMMER Poesi 2003 ’Ark6 * Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

HER STÅR VI

Her står vi og spinner

Språket som kaller og åpner dører.

Her kommer vi nå for å skape.

Vi ønsker velkommen en tråd i livet

Som farger jorden vår.

Jeg tenker alle må lære språket

Og våkne modig i stjernehavet,

Der alle snart er en vakker vev,

Og stråler kjærlighet tilbake

Til jorden vår. 

FLYKT

Skyene er på flykt.

Dagene er flyktige, stiger og synker,

Strømmer og fosser i stryk over jorden.

Blodige kriger forteller, formaner.

Vi vet vi må reise, og havet kommer.

Vi flykter om kapp med de andre - for livet.

Elgen flykter fra vidder og skog,

Og villdyret våkner, tiden fortærer.

Forvandlingen skjer over natten i verden.

Vi klamrer oss fast, som fisken i vannet,

Vi elsker livet, og flykter fra pesten

Og synger som trosten når våren kommer.

  

DRØM

I natt drømte jeg

At havet kommer. Og månen ble rød

Og kastet skygge over jorden.

Jeg drømte om død fisk, og barn som gråter.

Mellom alle hus gikk engler.

Noen sov mens havet kom på døren.

Alt ble svart, og det var natt på jorden.

VEI

Gi meg kartet, en vei å gå.

Gi meg et brød.

Gi meg, og gi meg.

Nå elsker jeg livet.

Naken var jeg.

Og nå er jeg kledd som en prins.

Og liljene synger for alle.

Lauvfallet kommer til høsten,

Men nå er åkeren grønn,

Og trærne vinker med lauv i sky.

Vind og sol gjør livet lett.

Jeg elsker livet.

ORD

Gi meg ordene tilbake,

Gi meg et stykke brød, litt vann.

Ordet skal vokse, jeg skal minke.

Men i dag skal vi feire St. Hans,

Og bålet brenner.

Et ord skaper liv i gamle glør.

Språket skal leve. Havet stiger.

Et ord er en bro, en oase i fedrelandet,

Det daglige brød.

MORGENSOL

Når jeg ligger i soloppgangen

Og ser ishavet,

Fylles hjertet mitt med sang.

Havhesten har mange vinger

Over bølgene mot kveld.

Jeg skal møte morgensolen.

Denne dagen er min venn.

Havet lyser speil av himmel.

Soloppgangen fyller rommet.

Jeg går modig over fjellet

Til en ny og vakker strand.

STEMNING

Hvis stemningen er bra,

Vil jeg komme med min lyre.

Beskjeden vil jeg løfte ordet frem

Med varme lepper.

Jeg pryder ingen katedral,

Men veier tungt i Slåttebakken.

Her går stemningen i taket,

Gjennom skogen, over havet.

Jeg skal fløte tømmer, bygge,

Se at tårnet stiger, synge.

Kirken vår skal vare lenge.

Jeg skal svinge klokkehjulet.

Jeg hører tausheten i rommet,

Og er døden nær på veien.

Jeg har glede av å skrive, tråkle ord

Til pryd ved havet.

JEG GÅR

Jeg går gjennom natten

Med dype steg.

Jeg ser etter blinkende stjerner.

Månen er bak med sin grønne lykt.

Jeg går gjennom tiden, -

Som smelter i oss.

Jeg går gjennom livet med lyset,

Som er et splintret tre.

Og havet er til for alle,

Hvisker en vind.

Jeg går til min post, og nevner et navn.

Jeg går under blinkende himmel

Til havet fryser.

GAVER

Alt er en gave. - Hvert sekund

Som bobler i blodet

Er en gave fra evighet.

Jeg holder meg varm,

Og ser meg omkring.

En lilje er som en gave av gull.

Jeg trøster meg nå med livet.

SÅNN

Sånn er arbeidshender.
Far min dyrket jord og sådde korn.

Jeg klapper og vinker med mine hender,

Og driver med rosemaling.

Jeg skriver i bølger

Og tar fri om sommeren.

Da reiser jeg til Lofoten og dikter

En ny salme.

M.Skjelbred-ill.