 |
| Havet-ill. |
ALDER
Urgammelt er fjellet
Som havet speiler.
Min alder er som en bølge, et år.
Snart er det over.
Alderen tynger.
Det skremmer meg litt
Å komme i mål.
Jeg lever i tiden.
Min ånd fører roret.
Jeg vandrer med nakne føtter,
Og hører klokkene kimer.
Snart er det vår.
Fjellet holder oss fast i sin hånd.
Havet bølger i tiden.
Barnet lyser i hvite ullsokker
Fra bestemor,
Og språket fører barnet på veien
Til nye høyder.
Alderen bærer oss
Gjennom kappløpet i skiftende tider
Med fristelser og krav.
Vi føler og kjenner, og smaker frukten,
Og klatrer i fjellet
Som gras og lyng.
Vi lever av å høste det andre har sådd.
Mitt liv er en gave, dag for dag,
År etter år.
FØDSEL
Vi blir stemplet inn ved fødselen
Og får vinger til å fly.
Langsomt kretser vi med slekten
Rundt de nære ting.
Byen
summer, fortauskanten setter grenser.
Barnet
fyller rommet sitt med nærvær.
Alt
som fødes farger jorden.
Ord
og toner preger livet,
Fyller
alle åpne rom med skjønn musikk.
Langsomt
stiger barnet
Ut
i denne kalde verden, gradvis skriver alle
Minnetavler
av vårt nærvær.
Nye
fødsler fyller land og byer
Med
sang og paradis.
MORGEN
Tonefallet
stiger med utslåtte vinger.
Fuglene
flyr til sine oppgaver,
Og
gamle og unge sitter rundt peisen
Og
betrakter ilden.
Solen
kommer med veldig styrke
Og
piler gjennom vindusglasset
Med
vakre smil fra en annen verden.
Vi
møter en morgen med nærvær
Av
engler og himmellys.
Vi
åpner døren og tar imot livet.
Naturens
orkester spiller for alle,
Og
fyller rommet med flyktige minner.
Det
kreves manntall for våre sjeler,
Og
navnet skrives i morgenlyset
Med
utslåtte vinger, i kjærlighet.
LEK
Når
barna leker i eplehagen
Og
sola stiger på himmelhav,
Da
kjører englene tur i verden
Og
plukker nøtter til julemat.
Når
sola snur er det kveld i landet,
Og
alle barna går til sitt.
De
leker gjemsel og spiller ludo.
Her
er så mye å tenke på.
En
lek for alle, er gjetteleken. –
Hvem
kjenner Noah som reddet verden,
Og
hvem er David i Bibelen?
Hvem
skapte lyset, fjell og fjorden?
Det
er en gåte å høre til.
Når
barna leker i eplehagen
Kommer
skyer og vind fra vest.
De
hører torden, og lynet blinker.
Og
barna smiler. Nå er det fest.
TRØST
Hendene
våre søker trøst.
Nakne
favner vi hverandre
Og
møtes på dypt hav i svarte netter.
Vi
flyr med båter fra strand til strand
Og
søker en ny verden under månelyset.
Vi
søker en hånd å holde i,
Et
fjell å klamre oss til.
Vi
trøster oss med sol og nattefrost,
Og
venter på en vår med milde netter.
Vi
søker med vinger over hele jorden
For
å finne barnet - som frelser alle sjeler
Med
sitt liv.
DAGEN
Det
er nå det gjelder.
Dagen
er et brev.
Runer
lyser og forteller
Litt
av hvert.
Snille
folk i hus og hytter.
Overalt
er storm og gleder.
La
oss samtale om verden
Og
veien videre i kveld.
Visdommen
skal øke.
Se
hvor langt - flyet rekker.
Månen
lyser, solen maler
Som
en katt i hele landet.
Vi
er heldige med dagen.
Vi
må lytte, lære teksten,
Hjelpe
hjertene som sliter.
Skape
liv i øst og vest.
SKJEBNE
At
nettopp jeg skulle klare meg,
Er
et under.
Hjertet
mitt har gjort sin jobb til denne dag.
Skjebne
eller under. Langsomt ble jeg det jeg ble,
Og
skriver navnet i tretoppene
Og
i stammen.
Jeg
er født til denne verden for å male kartet,
Kjenne
veien over havet,
Lyse,
blinke tydelig for alle andre
Som
famler blindt.
Rettferdig
står jeg her i døren, og vinker.
Jeg
har røtter til å leve.
Jeg
har tro, håp og kjærlighet. |
| M.Skjelbred-ill. |
No comments:
Post a Comment