 |
| A.Haisler-ill. |
FINT
FOLK
Åpne
døra til finstua,
Og
se hvor fint folk satt før.
Vær
gjest i ditt eget liv
Og
kjenn - om du er velkommen.
Samle
tid i små esker
Og
del ut til fattige og rike.
Alle
har bruk for mer tid
Og
mer vann
Til
jordomseilingen.
LYS
Solen
bøyer seg ned til oss.
Den
strekker sin lange hals i lange baner
Til
den når oss med sine kyss.
Den
holder oss i sine vinger
Og
drysser gull i håret.
Den
pleier jorden, og holder barnet varmt,
Så
ingen går til grunne.
Lyset
gir oss et ansikt,
Så
vi kan speile hverandre på veien
Og
strekke oss som levende stjerner,
Synlige
for hele verden.
DET
INNERSTE
Vårt
innerste er berørt
Av
jordens veldige vinder.
Vårt
hjerte visner mot høsten,
Men
lyser mot sol og vår
Som
til en ny katedral.
Når
dagene blir korte,
Kan
vi tenke bak fire vegger
På
utsikten fra fjellet.
Når
vi lever i utlendighet,
Ser
vi flagget som en varde
Vi
kan klamre oss til.
Maleren
finner motiver
Over
alle grenser.
Og
barndommens rike stråler
Som
en himmelsol i oss
Til
vi ser alt tydelig.
LAUV
La
oss synge - for våren er kommet.
Tulipanene
lyser
Og
vakre drømmer blir virkelighet.
Grønnsaker
og frukt lyser,
Og
kornåkrene lyser over hele landet
Og
skaper optimisme.
Vi
trenger en sommer og en høst
Som
skaper det bonden sådde.
Vi
trenger å våkne fra vinterdvale.
La
oss synge – for livet, for barnet
Som
kom til vår jord, og gav oss alt,
Så
vi kunne vokse og lyse.
SE
Se
deg ikke tilbake.
Frosten
i verden tar liv,
Men
dine hender skal verne om livet.
Den
som brenner for himmelen,
Tar
del i innhøstingen
Og
ser lyset bak alle fjell.
Vær
ikke taus i nødens time.
Den
som skaper liv, hjelper de fattige
Og
verkbrudne fra undergang.
Se,
skyene fylles av regn,
Og
regnet kommer. Vinden vekker oss,
Men
ingen vet hvor den kommer fra.
Intet
blir til av seg selv.
Men
formene i skaperverket endres
Av
mennesker - og av tidens tann.
NØKLER
Vi
har fått nøkkel til himmelen.
Vi
har et rom der – som er ferdig.
Vi
kan bruke nøkkelen på veien
For
å åpne lysets port.
Stjernene
lyser gjennom oss.
Våre
nøkler er bundet sammen med vårt liv.
På
grunn av nøklene
Er
vi blitt en del av lyskilden.
Vårt
testamente - er også en nøkkel
Til
de som kommer etter oss.
Når
de tar opp skatten de har arvet,
Ser
de lyset, og følger lyset.
GÅ
Gå
inn til deg selv.
Der
vil du se og høre
En
pulserende verden,
Og
en elv som renner forbi.
Tiden
puster i våre liv
Som
lyser langs veien, og i skogen.
Og
snart lyser også vi
Som
fakkelbærere, som stjerner
I
en grenseløs verden.
Gå
bak alle fjell
Og
se deg selv i døren.
Snart
ser du syner. Og i drømmen
Ser
du en sky av engler.
LYS
I MØRKE
En
natt er forbi.
Oppgavene
venter.
Et
oldebarn kan ikke klare alt.
Selv
den som arver en formue,
Klarer
ingenting alene
Klagemuren
er en vegg av stein
Med
bønner og lovsang.
Når
mørket kommer lyser muren
Som
et barn i en fortvilet verden.
Håpet
er større enn mismot og hat.
Troen
gir løfter i en såret verden.
Kjærligheten
overvinner døden
Som
truer alt liv.
Så,
la oss ta imot dagen.
La
oss elske hverandre
Over
alle grenser.
 |
| G.B. Høst på Holmen-ill. |
No comments:
Post a Comment