MEDITASJON Poesi 2004 – Ark5 * Sigve Lauvaas

Negev-ill.

LIVET

De døde står opp.

Kraften til å løfte følger våre barn.

Lyset lever med dem

Som bygger bolig i lyset.

De døde ser en ny vår.

 Landskapet lyser inn i vår verden.

Det skal komme en tid.

Frukten er moden,

Og alle skal få spise seg mette.

DE HELLIGE

Noen påkaller de hellige

Og glemmer å påkalle navnet.

De hellige fra fortiden hviler i fred.

De som ser lyset, og tar imot lyset,

Får evig liv.

Kan du drikke av kilden,

Får du kraft til å leve.

Langs veien brøler ulvene,

Men brødre og søstre følger de hellige,

Så ingen blir tilbake.

ORD

Når ordene vokser inn i røttene,

Blir røttene til ord

Som lyser i greinene.

Når ordene lyser, kommer menneskene

Og speiler seg i lyset.

Da blir menneskene til lysbærere,

For de har ordene i sine hjerter.

Ord som vokser og får næring

Blir til nye ord, som lyser og skaper liv

Til en ny vår.

VEIER

I den store verden

Er mange veier, mange fjell og vidder.

La oss begynne å gå, bane vei

I det ukjente.

Der er mange stjernetegn på veien

Til Emmaus, Rio eller Paris.

Vi må flykte for stormen,

Være beredt før trengselen.

Vi må ha mot til å se, være våkne

Når natten kommer.

Bare navnet kan vugge oss i søvn

På veien til det ukjente.

STILLE

Stille legger vi fra land,

Stille går vi over fjellet.

Det er du og jeg, det er alle barn.

Stille går et tog den lange veien

For å møte lyset.

Som stjernene er strødd på himmelen,

Er menneskene strødd over jorden.

Noen steder lyser det

Fra titusen stjerner, en million,

Eller bare noen få - ørsmå stjerner.

Det er vi som har et ansikt som er født

For å tjene, for å lyse.

Som Betlehemstjernen skal vi peke

På verdens håp.

Dette er livet vårt i et bilde.

Lyset skal vokse, vi skal avta.

FRØET

Hvetekornet dør,

Mens åkeren vokser

Frøet blir til en skog,

Mens kimen blir mold.

Vi blir unnfanget, og får liv

Med tusen muligheter.

Skulle vi skrevet om alt fra begynnelsen,

Ville verden bli overfylt av ord.

Alt som kan skrives om frøet

Får plass i en liten bok.

Men skapelsen er større enn alt

Og setter sitt preg på hvert menneske.

SULTEN

En gang opplevde jeg sult.

Jeg gikk uten å spise i flere dager.

Da kjente jeg ingen sult mer,

Men ble mer og mer utmattet

Og måtte legge meg under et tre.

Fuglene sang for meg.

Hele himmelen sang om honning

Og modne kornåkrer.

Jeg hadde en tro, en mening med livet.

Jeg lyttet til regnet og vinden

Og reiste meg fra støvet.

Snart er jeg på vei over Polhavet,

Og skal utforske isfjellet

Med mikroskop.

Ordet er det daglige brød -

Som gir liv til alle som tar imot

Av et rent hjerte.

MEDITASJON

Vi tenker ord med dypt innhold.

Livet, døden, vår, høst, sommer, vinter.

Dette er ord vi aldri blir ferdig med.

La oss tenke: Begynnelsen, slutten,

Fortid, nåtid og fremtid.

Hvilke ord har den høyeste verdi?

Natten og dagen gir oss bilder å vandre i,

Som på en landevei.

Vi vandrer som barn i livet.

Vi reiser på et nattog,

Og klarer ikke se målet.

På sjøen holder vi i ripa.

Vi skal klare oss. 

Vi gir aldri opp.

DAGENE

Dagene er smykket med drømmer.

Folk reiser i kø til butikken,

Ser på tv, og faller til ro

Under stjerner.

Dagen vekker oss til gode gjerninger.

Vi har reist fra søvnen

Og blir tatt imot av sollyset.

Dagen er en stor scene

Hvor vi kan se hverandre, og møte venner.

Dagen er en brikke i tidens gåtehav.

En verdensvev bretter seg ut.

Dagen er en holdeplass mellom himmel og jord.

Her kan vi forberede morgendagen

Og skru huset sammen.

Vi ønsker å være til stede i dagen, i verkstedet,

Der alle verdens språk vever trådene

Til tidens konsert bak forhenget.

LIVET

Hemmeligheten ved livet er

Våre gjerninger.

Død og liv er ikke verdt å snakke om,

Når vi har ordet.

Faderen gjenskaper verden uavlatelig,

Og vi blir gjenskapt i tilværelsen.

Og dette er vår lodd, vårt privilegium,

At vi må underkaste oss den ene,

Den høyeste makt.

Skaperen tar liv, og gir liv.

Vå må arbeide så lenge det er tid.

Vårens glans gjenspeiler evigheten.

Sannheten er vår kraft og vår visdom.

Og tegnet på kjærligheten er

At vi kjenner ordet.

POESI

Mennesket har mer bruk for poesi

Enn brød.

Når ordet er kilden til vår poesi,

Kan vi leve på den.

Tiden som får rom i kroppen,

Tar oss med fra dag til dag.

Barnet bærer livet i sitt hjerte.

Ordet er poesiens ledestjerne.

Barnet griper dette lyset

Og vokser i skjønnhet og styrke.

Lyset er et språk vi lærer fra fødselen.

Den som har ordet,

Lever i språkets stemme til en ny vår. 

  

Fyrlys-ill.