 |
| R.Larssen-ill. |
HAVET
KOMMER
Havet
kommer over jorden,
Strekker
seg som stjernelyset,
Fyller
alle med sin fred.
Havet
kommer med prøvelser,
Men
Herren vet hvor grensen går.
Vi
skal bli til barn igjen.
Vitner
venter høyt på fjellet,
Bygger
seg en Noas ark.
Først
når ingen utvei finnes,
Åpner
havet vei mot vest.
JORD
OG LYS
Når
lyset går opp i jorden,
Og
alle graver åpner seg
Og
vandringen er slutt,
Da
er høsten forbi.
Jord
og lys er søsken,
Som
hav og himmel.
Tiden
hviler over alle i nåde,
Og
hjelper oss til å trappe ned
Når
håret gråner.
Vi
strekker våre hender ut
Og
kjenner solvarmen,
Og
merker at vi er en frukt
Av
slekten som har overlevd
På
grensen til havet.
Vi
klamrer oss til jord og lys,
Som
fisken klamrer seg til vannet.
Vi
erobrer nytt land,
Og
klamrer oss til blå fjell,
Som
til en engel.
OPPRINNELSEN
Opprinnelsen
til havet
Er
vannet som renner fra
Fjellet
som strekker seg
Og
har sine røtter i havet.
Alt
har en lenke til havet
Som
holder oss flytende
Og
forsørger oss hver dag,
Som
vi skulle være guder.
Vi
er bevegelige som havet
Og
holder kontakten
Gjennom
blodet som flyter
Som
bekker til en stor sjø.
Havet
er selve hjertet
Til
alt som er på jorden,
Og
holder oss våkne med skrik
Som
fra en annen verden.
Dette
er livet, sånn er det
Å
leve under stjernene
Og
lytte til bølgene som flyr
I
blå skyer til en ny dag.
OMRÅDER
Områder
jeg har besøkt
Blir
mindre og mindre,
Som
en bokhylle uten bøker.
De
krymper med tiden
Og
blir til levninger, skatter
I
statsarkivet eller i en krok
For
spesielt interesserte.
Ordene
kommer ikke ut lenger,
De
blir makulert på veien
For
de passer ikke inn i språket.
De
forsvinner som dugg for solen,
Uten
at noen gråter.
Våre
områder blir som filleristet,
Overtatt
av andre -
Som
nå - mer og mer befolker verden.
Vi
er ikke mange igjen.
Sånn
er livet.
GRAS
Graset
svaier, regnet drypper, -
Og
vi er narret til å gå ut,
Kjenne
vinden, prate litt om været.
Du
kan prøve. Hold deg fast til stien,
Gå
i samme takt, og tøv om alt
Som
brenner tanken, stjernelyset.
Se,
de rosemalte hus, og trærne.
Graset
vaier som en flamme.
Kjærligheten
kommer sakte.
Gras
og trær og unge damer.
Alt
er vakkert, kyss i parken, elske,
Over
evne, gi seg til den andre.
Graset
sover, regnet drypper, -
Natten
kommer over byen. Månen
Speiler
eventyret. Solen ler i graset.
BOKSTAVER
Når
mine bokstaver drukner i havet,
Er
det tid til å hvile.
Når
alt som skives fyller jorden,
Blir
det ikke plass til mer.
Visdommen
har en styrke i språket.
Den
overvinner alle bølger
Og
klamrer seg til tiden, og er vår redning
Når
havet kommer.
HVOR
MYE
Hvor
mye har vi lov å vite?
Tallene
går gjennom porten.
Alle
vet at noen kommer.
Havet
kryper.
Hvor
mye regn kan være nok
Før
havet stiger, bryter grensen
Over
havnen?
Kjellerrommet
flyter. Elven
Renner
gjennom huset.
Ingen
ser hvor mye ørken
Blir
til åkerland.
Fjellet
vet om bølgehavet.
Livet
krysser alle fjell.
Landet
bølger, skogen synger,
Barnet
tier nattemørket.
Båten
lyser, stjerner blinker.
Byen
sover: Noen føder.
Havet
kryper av seg selv.
Tiden
svinger dag og natt
Or
tåkehavet, teller rådyr, teller
Folk
og språk, og byer.
Ingen
vet hva livet koster
Uten
å ha levd en dag i byen vår.
VAKKER
Du
er vakker. Jeg er vakker.
Vakre
går vi over jorden.
Bier
summer, blomster stråler.
Trærne
synger liv i skogen.
Vakker
by i andres øyne.
Jeg
går rundt og vekker hopen.
Det
er morgen, juledagen.
Vakre
engler fyller byen.
Stjernen
lyser veien hjem. |
| R.Larssen-ill. |
No comments:
Post a Comment