 |
| Øy i havet-ill. |
HAVET
Når
havet kommer inn
Og
trærne slutter å puste,
Kryper
menneskene,
Og
alt flyter.
Drømmene
reiser i bølgene,
Og
havet presser våre liv
Til
å se galskapen.
Og
alt flyter bort.
Havet
fosser,
Og
strømmen tar byer og hus
Med
seg i dypet,
Der
hvalrossen skaper seg om
Til
brød for verden.
ISFJELL
Isfjell
tykkere enn Sahara
Flyter
på havet.
Og
havet gløder i vulkaner
Som
sprer aske til verdens ende.
Isfjell
kommer med stormen
Og
skrår over store dyp,
Så
skipene får problemer.
Og
ukjente øyer blir hjemsøkt
Av
flyktninger.
Vi
lever på en isbre som kalver.
Snart
er vi en del av havet
Som
bryter mot fjerne kyster
Og
setter spor.
Vi
er en dråpe i havet,
Og
passer oss for isfjellet i nord,
Som
puster angst og uro i sjelen.
Når
orkanen brøler og det er natt,
Roper
jeg til Gud.
TALE
Jeg
taler mine år.
Alle
mine dager er en tale.
Jeg
taler på veien hjem,
Og
har ingen dager til overs.
Når
fuglen flyr, flyr jeg
Stille
som en svane.
Jeg
vekker ingen med horn,
Pauker
eller klokker.
Mine
lepper taler,
Og
mitt hjerte taler ditt navn.
Min
sjel taler til verden
En
underlig drøm.
Jeg
taler mitt liv.
Og
alle trær og fjell taler.
Så
lenge bølgene slår
Vil
jeg lovsynge sommeren.
Når
han kaller meg hjem,
Og
staven blir kastet i havet,
Høre
jeg hans stemme.
Da
bøyer jeg mitt hode til jorden
Som
den bortkomne sønn,
Og
kysser min far, og gråter
Av
synet av et dekket bord.
Å
LEVE
Vi
lever i en bolig, i et navn.
Og
stiger i lyset, i kjærligheten
Som
lever i oss
Når
vi lever i Skaperens ord og ånd
Som
søsken – i forvandlingens tegn
Med
utsikt til en ny himmel
Og
en ny jord.
TID
En
tid for livet,
En
tid for døden.
En
tid for sommer,
En
tid for høst.
Tiden
kommer inn livet
Som
et frø.
Vi
vokser til et menneske
Til
tiden klippes av.
Tiden
kommer og går
Som
bølger på et hav.
Alle
trenger tid for å leve
Sitt
eget liv.
Tiden
byr oss sin arm
Og
trekker oss over de høye fjell,
Til
solen kommer igjen
Og
favner oss, og kysser vårt kinn
Til
en ny dag.
BEVEGELSE
Bevegelsen
i havet
Er
som mosaikk i dans.
Solen
prøver å forklare speilet,
Som
gir oss et ansikt.
Alt
er et språk, - og lek med ord
Som
bobler i vinden.
Små
frø spres over hele jorden
Som
kjennetegn på våre røtter.
HAVET
KOMMER
Havet
kommer?
Hvem
kan sove nå?
Vannet
stiger over havnen.
Byen
er i angst og sorg.
Hvor
er gaten, hvor er veien
Ut
av byen, opp i fjellet.
Havet
stiger over muren.
Toget
jager imot strømmen.
Tusen
mennesker på flukt.
Bølger
skyller Himmeltårnet.
Havet
knuser byen, landet.
Stormen
brøler inn i rommet.
Teppet
faller. Havet kommer,
Det
er siste timen
Før
sola snur mot evig vår
Bak
alle fjell, der ingen bølger slår.
EROBRE
Jeg
skal erobre landet,
Snekre
nye hus
Og
bygge meg en tømmerhytte
Høyt
til fjells, i eventyret.
Kom
inn til meg,
Se
elven krysser alle grenser,
Overskrider
alle mål
Og
legger seg som speil
Innunder
breen,
Der
isfuglen har reiret sitt.
Jeg
skal erobre hjembyen en skjønn aftentime
Under
stjernelys og månekrans.
Kanskje
møter jeg en engel på veien.
Det
er en drøm å se
Barndommens
brolagte gater igjen,
Og
skrive navnet Før toget går.
 |
| Åpen sjø-ill. |
No comments:
Post a Comment