 |
| Lita-ill. |
MELLOM
LINJENE
Det
mest verdifulle står mellom linjene.
Ordene
er bare det som viser på overflaten.
Som
isfjell stormer ordene inn i vår verden
Og
gjør oss små.
Et
menneskebarn frakter ordene med seg
Som
store skip.
Har
du en kurs for din vei,
Så
er ordene også på denne veien.
Mellom
linjene er luftrom til store søyler.
Når
ordene fyller vårt hjerte,
Har
vi kanskje fått med noe av luftrommet.
Da
kan vi se langt.
SAMTALE
Velg
samtale,
Snekre
ordene sammen
Så
døve hører, og blinde kan se.
En
samtale som overgår stormen,
Har
en lys fremtid.
Hver
dag fødes nye samtaler
Under
stjernene.
Menneskene
er et nettverk av samtaler
Som
binder himmel og jord sammen.
La
oss gjenerobre hjemlandet,
Barndommens
rike.
La
fjellovergangen føre til nye mål,
Der
vi kan være venner.
Språket
tar oss med.
Vi
skal ikke ligge i grøftekanten,
Men
ta vare på hverandre,
Og
aldri nekte vårt opphav.
NÆRHET
Kom
nærmere
Med
dine velpleide lepper,
Og
tal - så ansikt og hjerte blir synlig.
Kom
til min arena i kveld,
Og
applauder scenekunstneren,
Som
vet å fortelle om livets under.
Nærhet
er å ha tillit.
Det
dufter av den som er i rommet.
Taushet
har tusen ord som gløder
Og
forteller fra vårt innerste hjerte.
RUSTNING
Visdommen
er en rustning..
Visdommen
lyser, og har ringvirkninger
Til
hele nabolaget.
Som
kjærligheten, er visdommen en kraft
Som
følger den som tror.
I
håpet lever vi, og venter på forvandlingen.
Ordene
er en rustning for livet.
Ingen
trenger å gå i mørket, som kjenner lyset.
Når
høsten kommer blir alle kledd
Som
kornaks på åkeren.
Sannheten
er en rustning for alle mennesker,
Et
helbredende lys på veien
Til
verdens ende, perleporten.
VANDRING
Mesteren
sier, vandring er livet.
Vandring
kaster lys over dagen.
I
dypsnø må vi fokusere på målet.
Blomster
og trær vandrer i tiden.
Alt
liv vandrer i tiden.
Vi
samtaler om vandringen,
Og
finner hverandre på veien.
Svar
på alle spørsmål ligger i tiden.
Den
som blir født har vunnet
I
det store lotteriet.
DAGEN
Hvor
gikk dagen,
Hvor
kommer den fra.
Fargeglade
mennesker møter solen
Bak
språkgitter og fargegitter.
Vi
har et hjerte som ser.
Dagen
er ikke blind,
Den
kommer til oss med sine vinger
Og
åpner alle stengte dører.
Bli
hos meg, sier dagen,
Og
ruller ut sine soltepper.
Dagen
øser over oss lys og varme,
Så
vi kan se og kjenne hjemveien.
Alt
skjer i dagen, som tynger
Og
legger seg som et skjold over verden.
Vi
bøyer oss frem, og er midt i rommet.
Dagen
pleier oss, og flyr med vinden.
TENK
Tenk
stort.
Hva
er skapelsen uten ordet?
Hva
er menneskene uten språk,
Uten
lys og varme?
Tenk
et mønster av tråder
Vevd
sammen til et mønster
For
vår tid.
Vi
vokser i landskapet,
Som
trær og lyng.
Vi
åpner våre øyne for solen,
Som
gir oss sin melk.
Det
er stort å være til.
Jeg
er i rommet ved morgengry
Og
åpner alle vinduer
Til
en solrik dag.
Tenk
å gå videre,
Tvers
gjennom tidens bølger
Til
en blomstrende åker
Av
hvete og mais.
Tenk
hvilken makt
Som
er gjemt i ordet og lyset.
Her
bor vi, og skjelver
For
tidens stemme i rommet.
PAKKE
Vi
må ikke pakke oss bort,
Men
være sosiale og gi av oss selv,
Vise
nærhet.
Pakk
ikke dagene bort, men lev i historien
Som
i en levende bok.
La
språket åpne våre øyne for bilder
Som
lyser kjærlighet.
Pakk
ut ditt hjerte for de fremmede,
Så
de kan se lyset -
Og
bli som en av oss.  |
| R.Larssen-ill. |
No comments:
Post a Comment